Et språklig frø var plantet

(i språk) 2012.11.19 14:43
Først og fremst, som lovet overfor min venn, refererer jeg til hans bloggpost om språklig kommunikasjon. Det vil si, skriftlig som sådan.
http://www.jakobsen.org/2009/dialekt-i-skriftlig-form/trackback

Nå er det sånn at han antakelig vil protestere, om ikke høylytt, på min bruk av betegnelsen venn. Vi kommer fra samme bygd, og hadde sporadisk kontakt som småknøtt, les, en gang, for å bytte spill til C=64. Jeg husker han hadde diskettstasjon, noe som var helt rått i hine hårde dager.

Det var da. På grunn av noen år i mellom oss, ble det vel med den gangen, såvidt jeg kan huske. I det voksne liv har vi hatt 'mye' kontakt. Via IRC, sjakk online, sjakklubb, hvor jeg gjorde to gjesteopptredener, tapte alt jeg la mine hender på, og ga opp en aktiv klubbtilværelse.
Nå er kontakten begrenset til Facebook, og, en gang i fremtiden, onlinesjakk, når jeg er klar for mer slakt fra hans taktiske hode.

Derfor, for å slippe en endeløs tirade av saklig kverulering fra ham, er det best jeg refererer til ham som bekjent framfor venn, thi-hi :P

Vel, bloggposten hans står der, det er bare å ta den fatt, og merke seg endel nøkkelpunkter og forsøke å etterstrebe disse. Jeg er enig i det meste han skriver, og uten at han på noen måte er standardorgan for skriftlig kommunikasjon, kan det være greit å se på det han skriver som tentativt forslag til kjøreregler for skriftlig kommunikasjon.

Jeg skiller lag med ham i forhold til for eksempel Facebook, hvor jeg mener det er fritt fram, i det minste på egen vegg og venners vegger, venner av samme geografiske tilhørighet i allefall.
Man trenger ikke, som han nevner i bloggposten sin, å sette seg som mål å lytte til hvordan man uttaler hvert eneste ord på dialekt, for så å gjenskape dette skriftlig. I forhold til stumme bokstaver og mer til, hersker det ingen tvil, for meg. Man kan skrive dialekt uten å gjøre det stygt å se på ved å la ord stå og gape etter en skikkelig endelse med mer.

I den forbindelse, Facebook altså, går vi rett inn i årsaken til at jeg har skrevet på dialekt siden jeg ble 'tvunget' dit, av min tidligere samboer. Hun syntes jeg gikk glipp av så mye at hun like greit opprettet meg en konto, til tross for høylytte protester fra underskrevne misantrop.
Det hører med til historien at jeg hadde praktisert dialekt via sms i lang tid før Facebook, så, i all rettferdighet skal ikke Facebook tildeles all grunn for min utbredte dialektbruk i skriftlig form.

AnyWayans, helst han pene av dem, de første vennene jeg fikk på Facebook var fra nærmiljøet mitt, naturlig nok. Alle skrev på dialekt og jeg tenkte at sånn sett, var jeg kommet til eh, jeg tror ikke på gud, ikke sånn direkte i allefall, derfor blir det vel feil å si himmelriket. Nirvana? Utopia?
En fin plass var jeg kommet til i allefall. Trodde jeg.

Først og fremst, når man merker at det føles unormalt og fremmed å skrive bokmål, er det et kraftig varsko om at man må stoppe opp og foreta en statusrapport. Når man må slå opp ord man før enten kunne uten å tenke over det eller så ved å lese dem om de var/er rett skrevet eller ei, er det litt skummelt og ekkelt.
Enkelte plasser, type fora og andre samfunn på nett, kreves det standarisert språkføring for å få lov å delta i debatter og interesser. Da er det lite gunstig å insistere på å ødelegge egen språkfølelse mer enn nødvendig.
I sms til lokale venner og familie vil jeg nok for all tid fortsette med dialekt, men jeg tenker å forandre på mine uvaner på Facebook. I allefall utenfor egen vegg. Til slutt regner jeg med det vil falle meg naturlig å gå over til bokmål på egen vegg også.

I en hverdag hvor norske ungdommer går ut av grunnskolen med ståkarakter med minst mulig margin i norskfaget, morsmålet vårt, deres, og en hverdag hvor sms-språk flyter over i andre arenaer enn mobil kommunikasjon, kan det være greit å forsøke å akseptere og praktisere noen få prinsipper.

En annen, litt sidestilt problemstilling, som heldigvis ikke er like aktuell i dag lengre, som da jeg var ung (The Killers, anyone?), er hva mangelen på omgang med språk man før eller siden kreves å kunne forholde seg til og beherske til en viss grad kan føre til.
Dette er jamført hvordan jeg så de mest oppegående og intelligente medelever slite med å bestå engelsk på gymnas. Tildels også i grunnskolen, hvor kravene er adskillig lavere enn for videregående. De var det den gang da, i allefall.

Disse elevene jeg nevner er, var, vil vel forbli, av kristen herkomst, type lestadianer. De surfet gjennom kjemi, matematikk, fysikk, biologi og then some. I norsk, litt merkverdig, og ikke minst engelsk og til slutt tysk, kunne hele resten av livene deres fått en uheldig sving i feil retning, da det måtte ekstralærere og undervisning til for å berge ståkarakter.
Dette, mer eller mindre utelukkende, som en direkte konsekvens av mangel på kontakt med andre språk enn norsk, da det på denne tiden var helt forbudt i mange slike hjem med TV, muligens radio også, her er jeg mer, mye mer, usikker. Sure, de kunne plukket opp en engelsk bok eller avis, eller sågar magasin av ymse slag. Det har lite eller ingenting med saken å gjøre, og forutsetningen ville jo ikke vært der uansett, for å få noe ut av det.

Så, med dette runder jeg av denne bloggposten hvor jeg føler jeg har forklart hvorfor det ble sånn, hvorfor det ennå er sånn, og hvorfor det er vanskelig å påse at det ikke forblir sånn.
Jeg har hoppet over mye, unnlatt å gå i detaljerte avhandlinger på enkelte områder. Noen påstander er sikkert vidåpne for motargumentering. So be it. Det finnes et kommentarfelt hvor alle innvendinger kan konkretiseres. Man må igjennom et logisk, og relativt enkelt spørsmål for å bekrefte at man er et menneske for å få lov å legge igjen en kommentar. Jeg har gjort det slik fordi jeg ikke ønsker kontakt med flere roboter enn de jeg selv velger å ha omgang med.

Kommentarer

RE: postet av katdok mailto:.. Goto:.. 2012.11.19 19:45
When you write that all languages other than Norwegian were banned in homes, do you mean unofficially (per the individuals' choice) or officially (governmental ban)? If officially, during what approximate time frame was this? I'm guessing it started with WWII?

It's interesting that you, someone who presumably has been using Bokmål throughout more of your life than you have been using written dialect (SMSs being an invention that occurred after your teenage years), have found yourself uncomfortable with writing proper Norwegian. Teenagers today have the same difficulty with not being able to express themselves in their standard language; heck, some even think text speak is proper language. But they know no different; proper language is what their teachers force them to write, which is mostly used only inside the classroom, so slang and acronyms are more widely practiced. You, on the other hand, know better, yet still face the same difficulty! As the saying goes, use it or lose it, but an old dog can learn new tricks.
Not banned, stupid Google! postet av John Rambo mailto:malmkla.. Goto:http:/&.. 2012.11.19 19:50
But some christian belief systems believed in the non-existence of television in their homes, thusly hindering the exposure to foreign languages for their kids.
RE: postet av katdok mailto:.. Goto:.. 2012.11.19 20:00
I knew there were potential problems with meaning when relying upon a machine translation. I wouldn't have attempted to understand this were it written in dialect. I know that æ = jeg = I, but the rest of it would have been a bunch of 'forty.'

That's another benefit to using standard language: it expands your audience, and not just to Norwegians outside of your area. Perhaps even those who share your dialect could grow tired of reading it all the time, and most people would take even the most intelligent argument less seriously if it was presented in dialect or slang.
Meant to address that too postet av John Rambo mailto:malmkla.. Goto:http:/&.. 2012.11.19 20:17
Only, like with almost everything else, I get bored after a while and hurry finishing up whatever it is I'm doing.... It's a flaw!
æ postet av Jon mailto:jonleo... Goto:www.induplo.net.. 2012.12.11 09:05
Det skrives med æ, læstadianer. :)

Måtte bare bite meg fast i det avsnittet litt, naturlig nok. Det er interessant, at man tenker mangelen på TV og ymse litteratur/media har gjort språkopplæringa vanskelig for mange. Har faktisk aldri tenkt over det, men det er nok noe i det - dessverre.
Personlig mener jeg, tross læstadiansk bakgrunn, at jeg har klart meg greit både med norsk og engelsk (har brukt engelsk som arbeidsspråk i flere år, det har nok hjulpet). Prøvde meg vel på tysk på et tidspunkt, men det gikk ikke særlig bra. Har dog alltid tenkt at det hadde noe med interesse og motivasjon å gjøre (valgfag var ikke alltid det man satsa hardest på).

Men et par presiseringer, eller oppdateringer fra 'innsiden' eller rett på utsida av innsiden, noe usikkert der. TV har i mange år vært mer eller mindre utelukket i de fleste av disse aktuelle hjemmene. Allikevel er det mye som tyder på at dette er i ferd med å snu seg litt, denne 'tørkesjåen for sjæla' som den blir kalt er på full fart inn i også de læstadianske hjem.
De fleste vil nok se på det som en bra ting, selv om det nok blir motarbeidet fra flere hold.
men.. postet av jonleo mailto:.. Goto:.. 2012.12.11 09:08
..jeg er altså mer enn enig i at det ser ut til å gå over alle støvelskaft med språket vårt om dagen.

Men det er kanskje ikke noe å gjøre med? Utvikling? Skal vi klamre oss til det gamle, trauste, eller skal vi tillate at samfunnet utvikler seg med tiden - så også språket?
To TV or not to TV postet av John Rambo mailto:malmkla.. Goto:http:/&.. 2012.12.11 13:47
Jaggu!
Jeg slo opp læstadianer, og fant at det kunne brukes med E istedenfor Æ, men, vel, you would know better, I guess :)

Språklig utvikling er jeg 100% for, men ikke dumme ting som vinkuler, ølkuler (wine coolor, beer cooler), rullesjakt (scrollbar) og verst av alt, å gugle, altså to google. Jeg har heller ikke sans for lizzom istedenfor liksom og endel andre ting. Men, la oss ikke dvele med det. Utvikling er en god ting, som regel :P

Ja, flott med litt innsikt fra innsiden. Good job :)
Som du nevner, eller, som vi kanskje begge nevner, bare med andre ord, andre setninger, og andre tanker ideer, noen av oss, enten man kommer fra et læstadiansk hjem eller et eh, hva skal man si, ikke-kristent hjem? har medfødte eh, evner høres så selvopptatt ut, men, la gå, la oss si evner for spåklig resonans. Jeg tror man kan bruke det ordet i denne sammenhengen, men clue-ordboken min ga meg ingen konkrete svar, og å gugle gidder jeg ikke.

Det var mer ment som at flertallet av mine medelever fra TV-løs oppvekst slet mye mer enn andre med språk på gymnaset, og i grunnskolen, ikke alle :)

Det som jeg synes er mer snodig, som jeg var såvidt inne på i bloggoriginalen, er at disse også slet med norsk. Derfor er det nok mulig å se for seg i allefall en kombinasjon av andre faktorer i tillegg til mangelen på fremmedspråk i oppveksten. Hva disse faktorene skulle være i såfall, vel, der må jeg si jeg er uten clue. Norsk blir og ble da vel snakket i læstadianske familier på samme måte som i eh, kjenner jeg sliter med å finne motpolen til læstadianske hva-det-nå-skulle-være, får jeg lov å si 'vanlige' hjem?

Hm, vel, som vanlig går jeg tom før jeg er ferdig å si alt jeg hadde/har på hjertet. Jeg kommer tilbake!!!
æeæe postet av jonleo mailto:.. Goto:.. 2012.12.12 11:36
Hehe, altså - jeg skal ikke sette armer og bein på dette med e/æ i det ordet. Men det er slik jeg er vokst opp med at det er, og med tanke på hvordan man skriver opphavsmannens navn - http://no.wikipedia.org/wiki/Lars_Levi_Læstadius

MEN det er filledilledall!

Det er en interessant observasjon du har der i alle fall. Skulle vært spennende å få gjort noe skikkelig 'forskning' på det. Der er selvfølgelig alltid variasjoner i alle miljøer, men det er jo helt klart at mange (de fleste) får språklig input fra mer enn bare mor, far og lærer - så de som da evt ikke gjør det (uansett grunn) vil kanskje lettere bli hengende etter sine jevnaldrende med mindre man har spesielle evner da.

Spekulasjoner, dog :)