Shatoo er tilbake

(i musikk) 2013.05.26 10:54
Med litt nyere lydpakke og etpar nye medlemmer.

Hvorfor skulle man ikke like det? Ja, jaggu et godt spørsmål. Noen mener og tror at dersom man ikke følger i Dylans eller Springsteens spor, eller er like mysteriske og besatt av mørkemenn og faenskap som Tool eller Midnight Choir, musikken i allefall, så er man ikke musiker, det vil si, man kan være musiker, men man er mer opptatt av penger enn artistisk integritet.
Vel, crapola og pish posh! Jeg setter like gjerne på Lady Gaga, Lana Del Rey, Shakira eller Tone Damli, White Lion og Bon Jovi (opptil og medtellende, These Days, som var det siste studioalbummet de laget worth crap) som jeg setter på Coal Chamber, Tristania, Dimmu Borgir, Kent, Seigmen, Midnight Choir, Broder Daniel, Ljungblut eller hva det skulle være. Kommer helt an på dagsform og humør.
God musikk er god musikk uansett hva man heter eller hvilken sjanger folk mener man hører hjemme i. Så lenge musikken gir meg noe, driter jeg sirkulært i om den er litt kalkulerende og kommersiell eller 'grunn'. Whatever.

Nå sier jeg ikke at Shatoos musikk er noen av delene nevnt ovenfor, men jeg er temmelig sikker på at der er en del besserwissere out there som rynker på nesa og ikke vil ta i denne nye singelen med ildtang en gang. Ikke om de så fikk prinsessen med på kjøpet.
Fuck dem!

Well, well, well, on with the show!!

Dagens Shatoo er litt annerledes enn for noen-godt-og-tjue år siden. Mer techno og nymotens lyder og annet stæsj. Dette er digg. Masse digg. Men uten en kjerne av kvalitet i materialet, kan man stashe det opp så mye man vil uten å komme særlig lengre enn første base.
Så, derfor er det med stor glede jeg kan annonsere at materialet holder. Så kommer det nymotens stashet på toppen av dette da, og gjør det til megadigg.

Nothing that I wouldn't do heter den nye singelen, og er et slags testament, om slitasje, brutte illusjoner, veggen, oppturer og nedturer og fighting spirit. Om man skal tolke teksten.
Man kan saktens tolke det dithet at det ikke finnes den ting sangeren og låtskriveren ikke ville gjort/gjøre for å komme tilbake i rampelyset, men det blir ufint :P

Så, sangen, jeg trodde den skulle bli litt for lett, og med en litt cheesy video i tillegg, var jeg litt skeptisk.
Den er kanskje litt lett for alt jeg vet, men den sitter ennå, etter tjah, minst 20 spinn. Da er ikke remixene talt med. Sanger som er for lette går man som regel lei etter vel, alt fra 2 til 10 spinn. I allefall er det slik for meg.

Munter låt, med tekst som spenner seg fra depressiv til optimistisk. Kanskje ikke akkurat så sjelssettende som Al DeLoners epos fra både bandkarrierene sine og som soloartist, men fett nok, fett nok i massevis.

Så kommer remixene, som jeg vanligvis styrer langt unna, da jeg sjelden opplever at de tilfører noe. I dette tilfellet er det i allefall tvert om, de løfter låten til uante høyder, i allefall for meg.
Technomancer sitt spor tre forandrer hele stemningen fra munter til et noe dystert lydbilde. Og det funker knall. Låten funker faktisk ennå bedre i dyster dur.

Jeg hører ting som jeg definitivt mener er Apoptygma Berzerk-inspirert, men det er litt rart, for ingen av de to produsentene med bakgrunn fra nevnte band er involvert på denne remixen, i allefall ikke uttalt, utover at de er hovedprodusenter, da. Jaja, ikke nøye. Funker det så funker det, uansett inspirasjon eller bla bla bla ;)

Remixen til Laboratory 5 er ugh, en musikalsk fest i ørene mine. Litt utti kommer klimaks, som gjentar seg hver gang refrenget kommer. Jeg satt igjen med samme følelse som første gang jeg hørte Skrillexs Scary Monsters And Nice Sprites, en følelse som gjør at man må kjenne etter om man er våt i skrittet. Eller som en Youtubekommentar på nevnte Skrillexlåt; This is the music that Transformers jerk off to!
Dubstep gjort rett er en orgasmisk nytelse å få oppleve!

Ja, det var det. Jeg håper inderlig det kommer flere singler og nytt studioalbum fra Shatoo!

http://www.youtube.com/watch?v=IAQKtn7AKR4